"Hver tredje 13-åring sexdebuterer i fylla” - Paradokset forskningsformidling

”Hver tredje 13-åring sexdebuterer i fylla”

Denne setningen kunne vært en avisoverskrift basert på en forskningsrapport om tenåringssex. Forskningsrapporten ville riktignok sagt at (NB: fiktive tall) ”2% av norske 13-åringer har debutert seksuelt. 30% av disse sier det skjedde i alkoholpåvirket tilstand.”, men det selger jo ikke aviser.

Forvridning og fordumming av statistikk er noe av årsaken til at forskere kvier seg for å ha kontakt med journalister. Og skrekkeksempelet over er ikke langt fra hva som skjer i virkeligheten. Journalistens jobb er å jakte nyheter; Ting som er utenom det vanlige.

- Journalistens jobb er vel like mye – kanskje mer - å selge aviser som å drive folkeopplysning, sier Therese Sørensen som leder Teknas kursavdeling,  - så det er ikke rart at de velger de tabloide vinklingene. Men det ødelegger for den gode forskningsformidlingen og forskningsjournalistikken som gjøres, fortsetter hun.

Forskerne blir skremt av journalistene

Mange forskere blir skremt av sine første møter med journalister. Og det er ikke rart. Forskerens grunnholdning er nemlig å være objektiv og ikke ha noen personlig mening om forskningsresultatene. Journalistens jobb er den stikk motsatte: Journalisten må være subjektiv og personlig for å gjøre saken relevant for leserne. Forskerne, spesielt dem fra litt tyngre fagdisipliner, blir for komplekse i forklaringene og for vage i svarene. Journalistene på sin side trekker for kjappe konklusjoner og vrenger forskningen til å passe sine historier.

- Journalistene ønsker å gi forskningen form og farge, og gjerne gripe fatt i de små delene av et datasett som er uvanlige, mens for forskeren er i teorien alle data av samme verdi. Forskerne tør ikke ta risikoen på at arbeidet deres blir fremstilt unyansert, sier Sørensen.

Forskerne må selv ta ansvar for formidlingen

Forskning er ikke vitenskapelig uten objektiviteten intakt, men samtidig vet forskere at de har et samfunnsoppdrag. Forskningen må nå ut til folket for at den skal være relevant.

Mange institusjoner ansetter egne kommunikasjonsfolk for å drive forskningsformidling, men i følge Teknas representant drives det for mye god forskning til at kommunikasjonsfolkene rekker å sette seg inn i og formidle det skikkelig. Forskerne må selv ta ansvar.

- Konferansen tar opp ulike problemstillinger, og vi stiller spørsmål om forskningsformidling er et samfunnsansvar, sier Sørensen.

Profilerte foredragsholdere

Professor fra NTNU og president i Tekna, Lise Lyngsnes Randeberg vil innlede konferansen med å ta for seg det samfunnsansvaret forskerne har for å formidle ny kunnskap. Hun blir fulgt av blant andre Dag Hessen, Jo Røislien og representanter fra både NRK, Forskningsrådet og UiO.

Fra UiO kommer Professor i naturfagdidaktikk,  Svein Sjøberg som også vant Formidlingsprisen 2013.

På Teknas hjemmesider kan du lese mer om konferansen Forskningsformidling 2014.