Er fagskoleutdanning kuren for Mastersyken?

Stadig flere tar Mastergrad, men er det behov for alle masterutdanningene i arbeidslivet?

Studenteksplosjon
De siste 20 årene har vi sett en studenteksplosjon i Norge. Stadig flere tar høyere utdanning, og mer enn 11.000 fullfører en mastergrad årlig. Dette tilsvarer en økning på 64% de siste 10 årene. En generell oppfatning blant mastergradsstudenter har vært at man må ta en mastergrad for å skille seg ut i mengden av arbeidstagere med bachelorgrad. Men har samfunnet behov for alle Masterutdanningene? NHO mener at for mange tar lange utdanninger de ikke har bruk for.

NHO ønsket å finne ut hvilken kompetanse som etterspørres i årene fremover, og har fått svar fra over 5500 norske bedrifter:

•       Bare én av ti bedrifter vil ha stort behov for ansatte med mastergrad om fem år.

•       Over halvparten av bedriftene sier at arbeidsoppgavene som masterutdannede gjør i dag, hadde blitt gjort like godt eller bedre av en ansatt med bachelorgrad.

•       Bedriftsledere ønsker i større grad å lære opp egne ansatte for å dekke behovet for kompetanse i bedriften, fremfor å ansette nye eller sette ut tjenester til andre.

Mastersyken
Det var Linda Lai, professor ved BI, som lanserte begrepet ”Mastersyken”. Mastersyken beskriver hvordan ”alle” vil ta mastergrad, og at arbeidsgivere etterspør arbeidstagere med mastergrad – også der det ikke er nødvendig. Faren ved denne trenden, er at arbeidslivet får en stadig større andel arbeidstagere som ikke får brukt kompetansen sin.

Behovet for arbeidskraft forventes å øke innenfor alle utdanningsgrupper med lavere universitets- eller høgskolegrad. Det blir særlig økning i behovet for arbeidstakere med økonomi- og administrasjonsutdanning, lærere, helsearbeidere og realfagutdannede. Arbeidskraftbehovet i den kommunale helse- og omsorgssektoren antas å øke med om lag 54 000 årsverk frem mot 2030, og med om lag 130 000 årsverk frem mot 2050, gitt dagens forutsetninger. I dag utdannes det for få personer med fag- og svennebrev.

Fagskole kan være løsningen
Fagskoleutdanning er en kort og yrkesrettet utdanning med stor faglig tyngde som ligger på nivå mellom videregående skole og høgskole. Opptakskravene for fagskole er noe lavere enn for høgskole, og det vektlegges realkompetanse/arbeidserfaring fremfor formell skolegang. Med krav om godkjenning fra NOKUT, løftes likevel fagskole opp til å gi større faglig tyngde enn utdanning på lavere nivå. 

–Fagskolesektoren er en stadig viktigere del av det norske utdanningstilbudet, og gir mulighet til å komme raskt ut i arbeidslivet, sier Wenche Halvorsen, Administrerende direktør hos NKI.  Med mer enn 900 fagskolestudenter, er NKI Nettstudier en av Norges største fagskoler.

Om NKI Nettstudier
NKI ble etablert i Norge allerede i 1959 og er i dag Nordens største nettskole. I 2007 ble selskapet en del av utdanningskonsernet Anthon B Nilsen Utdanning AS, som er blant Skandinavias største private leverandør av utdanning og kursvirksomhet. NKI Nettstudier satser hardt på å legge til rette for fleksibel utdanning ved bruk av teknologi og læringsmetoder i verdensklasse. 

NKI Nettstudier har et fullverdig tilbud på fagskole-, høyskole- og universitetsnivå, og tilbyr studier og kurs fra noen av verdens beste skoler og utdanningsinstitusjoner.

Følg NKI på blogg
Følg NKI på Facebook
Følg NKI på LinkedIn

Kilder: Aftenposten, Kunnskapsdepartementet

Subjects