Er det likestilling i Norge?

Kvinner er fra første ansettelse mindre betalt enn menn, og det fortsetter gjennom hele karrieren. Forskjellen skyldes ikke kun at kvinner har høyere sykefravær knyttet til barn og sykdom. En del av lønnsgapet skyldes lavere utdanningsnivå, mindre erfaring, mer sysselsetting i offentlig sektor, deltid og lavere betalte yrker som blant annet omsorgsarbeid. Hvilket kjønn den ansatte har avgjør stadig hvilke vilkår en arbeidstaker kan forvente for samme arbeidsinnsats.

Like mange menn og kvinner i ledelsen er den sikre vei til vekst!

Diskusjonen om kvoter for hvor mange personer av begge kjønn som skal sitte i styret mangler en viktig dimensjons, viser tall i en rapport fra konsulent PA Consulting Group, som undersøkte 50 store britiske og amerikanske selskaper. Rapporten viser at selskaper med en lik fordeling mellom kjønnene i posisjoner rundt de øvre lederstillingene gir opp til seks ganger så gode økonomiske resultater, sammenlignet med selskaper der det stort sett bare sitter menn i de samme stillingene.

Kvinnene sin internasjonale kampdag for likestilling ble første gang markert i forbindelse med kvinnenes stemmerett. 100 år senere er debatten om likestilling like aktuell og kontroversiell. Det er en tendens av enten eller, når vi diskuterer likestilling i vårt samfunn. Budskapene er som regel enten at vi er langt ifra likestilling eller at man ikke har likestillingsutfordringer i det hele tatt. Dette har fått mange til å beskylde likestillingsdebatten for å være for enkelt.

Faktum er at menn og kvinner i Norge er like. Faktum er også at i praksis er det fortsatt kjønnsrelaterte utfordringer i dette landet.

Dersom vi skal løse de siste utfordringene, og det skal vi, er det ikke hensiktsmessig at likestillingsdebatten er preget av pessimisme og lukkede øynene. I stedet må vi debattere på et opplyst grunnlag.

Faktum er at vi alle sammen ønsker likestilling. I flere sektorer ser vi en fremgang når det gjelder menn og kvinner i ledelse. Et eksempel på at vi har blitt mer like, kan sees i forhold til inkludering i høyere utdanning. I dag søker flere kvinner til høyere utdanning enn før.

Det økende utdanningsnivået blant kvinner er reflektert i lederstillinger. Men det skal mer til før det er likestilling rundt de øvre lederstillingene i mange bedrifter. Spesielt i sektorer hvor det tradisjonelt vært svært kjønnsoppdelt når det gjelder jobbfunksjoner og ledelse.

I Norge i dag tar flere kvinner høyere utdanning enn menn. Kjønnsfordeling blant studenter i høyere utdanning ligger på 59,7 prosent kvinner og 39,4 prosent menn i 2009. Prosentandelen kvinner som tar høyere utdanning har økt til 60,6 prosent kvinner og 40,3 prosent menn i 2014.

Lederutdannelse til lederroller

Høyere utdannelse bør gi mer ansvar og muligheter for å tre inn i lederroller. Men kjønnsfordeling blant ledere i Norge er 35,8 prosent kvinner og 64,2 prosent menn (20 til 66 år) i 2014. Vi ser at utdanningsnivået til kvinner øker i takt med antall kvinner i lederposisjoner (I 2009 var det 33,1 kvinner og 66,9 menn).

En utdannelse som er rettet mot nettopp de som ønsker mer ansvar og å tre inn i høyere stilling i bedrifter, kan være med på å rette denne kjønnsfordelingen. En ledelsesutdannelse kan gi innsikt i vesentlige ledelsesområder, som blant annet strategi, organisering, kommunikasjon og markedsforståelse. Slik kan kvinner styrke kompetansene og få mer muligheter for å ta lederroller i bedrifter. Dersom både kvinner og menn får mer forståelse av hvordan samfunnet og bedriften kan agere i dagens samfunn, vil det gi et kompetanseløft og styrke en karriere som leder.

Like mange menn og kvinner i ledelsen er den sikre vei til vekst!